Shan om festmat og nødhjelp

2018-05-14
Cateringen i Eurest er kjent for sine flotte kaker, og positive medarbeidere. Ny meny med enda lekrere tapasretter er på vei ut, og avdelingen går for fulle seil. Bak roret finner vi Shan, 53. I snart ti år har han jobbet for Eurest, men mat har han jobbet med mye lenger.

 Shan Naranderan driver cateringen i Eurest sammen med en håndfull gode medarbeidere.

- Jeg var 12 da familien min forlot Sri Lanka. Urolighetene som skulle utløse borgerkrigen seks år senere var allerede blitt så farlig, at foreldrene mine ikke så noen annen utvei, forteller Shan.

Reisen gikk til Montreal i Canada, hvor foreldrene og to av de fire søsknene fortsatt bor. Det var trygt og det var vakkert, men for Shan skulle et uventet tilbud bringe ham videre.

- Jeg fikk mulighet til å gå et år på folkehøgskole i Norge. Så jeg dro av gårde, og trivdes veldig godt, forteller Shan.

Da året var omme fikk han seg sommerjobb på Harlekin Mat og Vinhus. Han jobbet i oppvasken, men tittet stadig inn til kokkene.

- Jeg så hva kokkene gjorde, og likte det. Eieren ba meg prøve meg på kjøkkenet, og senere foreslo han kokkeskole, Forteller Shan smilende.

Kronprinsen på gjestelisten

Shan fortsatte å jobbe hos Harlekin gjennom studiene. Noen år senere ble han kjøkkensjef og stortrivdes. Restauranten lå midt i Hegdehaugsveien. Det var liv og røre. Kronprins Haakon og Mette-Marit var stamgjester.

- Senere jobbet jeg for Thon-gruppen, før jeg kom til Eurest. Jeg begynte på hovedkontoret, men så foreslo de at jeg skulle prøve meg på cateringen, og siden har jeg vært her.

Shan stråler og indikerer det lille kontoret, med en innrammet plakett i vinduskarmen. Han legger merke til at jeg titter, og forklarer at det er en hederspris fra Oslo Kommune. I døgnene etter terrorangrepet i 2011, sto Shan og kollegaene på døgnet rundt for å bringe mat og drikke til politifolk og frivillige.

- De var veldig godt organisert. Vi fikk telefonen klokken tre om natten, og dro på jobb. Smurte smørbrød, og pakket kasser med mat. Så dro sjåføren ut og leverte, eller droppet det på avtalte steder. Så kom de og hentet, og han dro til oss og hentet nye lass.

Jeg spør Shan om det ikke ble mye jobb, men det var visst feil spørsmål. Shan liker å hjelpe til. Å lage mat noen døgn for snille hjelpere gjorde han gjerne. Det er jo det han bruker fritiden sin på ellers også.

Jobber frivillig for fattige

- Vi er rundt 30 venner som driver en hjelpeorganisasjon i Sri Lanka. Norsk Tamilsk Hjelp, forteller han og viser frem hjemmesiden.

Han forklarer at organisasjonen drives med prinsipp om å tjene sine egne penger, og ikke be om støtte fra norske myndigheter. De jobber heller ekstra, og trekkes et beløp på lønnskontoen hver måned. I tillegg driver de privat catering til selskaper, og har boder på store festdager som 17. mai.

- I år skal vi stå på hjørnet av Karl Johan og Kongens gate, forteller Shan.

Da får Shan og teamet hjelp av alle de har rundt seg. For Shan betyr det kona, Jamuna, og de to tenåringsbarna. De jobber på skift, og selger kaker og annet godt. Pengene går rett til prosjektet. Hovedmålet deres er å hjelpe fattige barn til utdannelse.

- Vi har rundt 800 barn vi betaler stipend til. Noen trenger annen hjelp også, som transport. Noen barn går 2—3 mil til skolen hver dag. De har vi skaffet sykler, sier Shan.

Satser økologisk

I tillegg har de startet opp økologisk dyrkning av grønnsaker, et prosjekt som ble inspirert av Plantasjen her hjemme.

- Vi så at de brukte veldig lite vann. På Sri Lanka er vann dyrt, og jorden er veldig utarmet. Det er sprøytet mye, så den er ikke god. Men når vi dyrker i jordsekker, så bruker vi bare akkurat så mye vann vi trenger, og ikke en dråpe mer. Det fungerer fint. Hele prosjektet ledes av en mann som er blind. Det er veldig vanskelig for de som ikke kan se i Sri Lanka, men vi ga ham jobb og han er smart og dyktig. Han vet alt, sier Shan stolt.

Det er ikke til å stikke under en stol at Shan er en veldig blid mann. Han lyser glede og energi. Han er observant, og får ting gjort. En ting han og vennene hans har lagt merke til siden de kom til Norge, er hvor verdiskapende likestillingen er. De har derfor begynt å sponse flere likestillingsprosjekter på Sri Lanka.

Likestilling og utdannelse

- Vi sier ikke likestilling men likemann. At alle kan gjøre det samme. Kvinner og menn. Det er mange som ikke tenker sånn, og det er ikke av vond vilje. Folk blir bare veldig lukket inne i sin måte å tenke på. Så vi prøver å vise dem andre veier. Vi sponser informasjonsmateriale, og hjelper kvinner med å ta utdanning, sier han.

I Sri Lanka er det ikke vanlig at kvinner er bussjåfører eller snekkere, men Shan og organisasjonen har akkurat utdannet de 20 første.

- Vi finner de som har minst. Gjerne kvinner med barn, men ikke mann, og te-plukkerne på grensen til India. Det er de som har aller minst. Og så hjelper vi dem, forklarer Shan.

- Vi gir dem ikke bare mat. Mat betyr ingenting, fortsetter han.

- Det er borte i morgen. Utdanning varer.