Jordbæret kan spores så langt tilbake i tid. Helt siden romertiden i Europa har jordbær har man spist ville markjordbær. Det er allikevel ikke før på begynnelsen av 1800-tallet at man startet med kommersiell dyrkning. Ved hjelp av en lang krysningsprosess av ulike viltvoksende jordbærplanter, har man kommet frem til det resultatet vi ser i dag. I Norge har dette etter hvert utviklet seg til å være et ekte sommertegn. I dag er dyrking av egne bær er blitt en viktig del a norsk kulturarv.
– Vi nordmenn har et andektig og sterkt forhold til jordbæret. For det første mener vi helt og holdent at vi har de beste bærene i verden, også er jordbæret et av noen få virkelig sterke symboler vi har på at sommeren endelig har kommet til Norge. Når markjordbæra kommer frem og de norske bærene er til salgs langs veien, får vi en varm følelse om hjertet, forteller Fag- og aktivitetskoordinator Anne Lise Lerfaldet i Compass Group Norge.
Sesongmåneder: Juni, Juli, august, september
For det er noe eget med nordmenn og jordbær. Når vi endelig er «kvitt» den litt stygge belgiske andungen i butikken, og de norske bærene er å finne i kurvene, står vi gjerne i lange køer for å sikre oss de eksklusive varene. Betalingsvilligheten for norske jordbær er høy.
Verdens beste – myte eller fakta?
I Norge i dag er det sorten Korona som er den mest utbredte. Korona er utviklet i Nederland og bærene er store med meget fin og aromatisk smak. Bæret modner middels tidlig, og når Korona-jordbæret er nyhøstet er det et nydelig spisebær. Samtidig tåler det ikke lagring særlig godt, så det må helst spises samme dag som det er plukket.
– I Norge hevder vi har vi har verdens beste jordbær. Er det myte eller er det fakta?
– Smak er subjektivt. Samtidig er det ingen tvil om at norske jordbær er ekstra søte og smaksrike. Vi har gode vekstforhold for at jordbærene skal bli gode, men vi bruker også en type jordbær som egner seg meget godt til vårt bruk, sier Lerfaldet.
Hva sier vitenskapen?
Vitenskapen gir også støtte til den norske myten. I 2018 kom Norsk institutt for Bioøkonomi ut med en forskningsrapport som understøtter at de norske jordbærene smaker ekstra godt. Ifølge rapporten vil de unike nordlige klimaforholdene med lange lyse dager og lave temperaturer påvirke egenskaper hos mat, fôr og beitevekster. Dette fører også til at for eksempel ville jordbær i nordlig klima får et litt høyere innhold av enkelte antioksidanter enn i sørligere områder, og smaker søtere. Jordbær og bringebær får i tillegg noe svekket rødfarge ved lave dyrkingstemperaturer.
– En av mine beste matopplevelser var på Maaemo, for en del år siden, hvor vi ble overrasket mellom de gastronomiske nyskapende rettene med en liten bolle nyplukkede markjordbær med fløte. Det var helt fantastisk, overraskende og varmende, avslutter Lerfaldet.
Trykk her for en deilig god oppskrift på Clafoutis med jordbær.
Tørst? Her finner du oppskrift på Arne Brimis beste jordbærsaft.