Anna Robsahm snakker entusiastisk sammen med Kari Anne Hemstad Dørum om prosjektet de fikk overta for halvannet år siden. Siden de overtok prosjektet «Matsvinn» med slagordet «Hjelp oss å redde maten», har de økt antall enheter som registrerer matsvinn fra 8 til 32. Målet er å skape bevissthet om hvor mye mat vi kaster – i jobb og privat.
– Prosjektet går ut på å kartlegge hvor mye mat vi kan redde. Altfor mye som kunne vært spist går rett i søpla. Det er unødvendig. I Norge er det et stort overforbruk. Knapt nok noe sted i verden opplever en slik overflod av alt, som vi gjør i Norge. Dermed ligger det i kulturen vår, og det er en vane vi kan endre på, sier Anna Robsahm.
Private husholdninger kaster 58 prosent av maten som produseres i landet.
– Til sammenlikning kan vi se at det kastes mye mindre i vår bransje. Vi er faktisk nede på 14 prosent sammenliknet med privathusholdninger, landbruk og fiskeri, og leverandør og grossist, sier Anna.
Forskjellige løsninger – store forskjeller
For å skaffe god oversikt har man fokusert på å gjøre gode målinger. Derfor måles produksjon, produksjonsvann, lagersvinn (varer som er gått ut på dato), tallerkensvinn fra gjester og møtemat.
– Størst forskjell ser vi på kontrakter der vi har buffetløsning hvor folk betaler en fastpris sammenliknet med kantiner der man kun betaler for det man tar. Buffetkantiner har 35 til 40 gram matsvinn per gjest. Der folk betaler for det de selv spiser ligger matsvinet på 14 til 15 gram per gjest. Når folk kjøper maten selv blir man mer bevisst på hva man spiser og hva man kaster, sier Kari Anne.
De fleste kontraktene som selges inn er buffet-løsninger. Jevnt over er kundene mer fornøyd med dette enn andre løsninger, ifølge tilbakemeldingene.
– Det er forventede svar. Vi jobber ikke for å endre konseptene som allerede er solgt inn. Buffet er for tiden et viktig tilbud fra oss. Buffet-løsninger oppleves som noe som gir «mer valuta for penga». Derfor må vi heller jobbe med kultur og for en holdningsendring. Vi lever i en kultur hvor vi gjerne forsyner oss ukritisk og dermed kaster mye mat bare fordi vi ikke spiser opp. Vi er ubevisst redd for at vi ikke skal få utnyttet matpengene mest mulig, sier Kari Anne.
Et viktig verktøy
For å måle hva som går i søpla brukes en nettbasert løsning som heter Compliance by MAPAL. Denne kan også benyttes via app. Med et nettbrett kan kjøkkenet måle presist hva som kastes. Det skilles mellom avfall som kunne vært spist og avfall som ikke ville blitt spist.
– Vi måler ikke mat som vanligvis ikke ville blitt spist. Det er for eksempel eggeskall og skall fra frukt. Gulrotskrell og potetskrell er derimot noe som kunne vært spist. Derfor måles dette som matsvinn, sier Kari Anne.
I tillegg utstyres enkelte avdelinger med skjermer hvor personalet kan skrive inn hvor mange kilo mat som er kastet. Da kan gjestene til enhver tid kan se resultatet.
– Her kan vi vise hvor mye Co2 det tilsvarer, og vi kan vise til eksempler på hva slik besparelse kunne ført til. Da blir prosjektet mer levende for alle involverte, avslutter Anna.