Birøkting på Lysaker

Et birøkteprosjekt på Lysaker har knyttet sterke bånd mellom kunde og leverandør, og skaper begeistring blant de ansatte. Nå ønsker de å utvide prosjektet til å bli enda større.

Vi og kunden kommer tett på hverandre og får et helt spesielt forhold når vi i arbeidstid kan få dyrke en hobby på denne måten, sier kjøkkensjef Christopher Østberg hos Storebrand på Lysaker.

Å ha et felles prosjekt gjør at man knytter sterke bånd til kunden. Da blir man ikke bare kunde og leverandør, men også kollegaer. Dette er positivt for samarbeidet og relasjonen man utvikler. Engasjementet og omsorgen for biene er blitt mer enn bare jobb. Nå er også hobbyen blitt til lidenskap.

Ble inspirert

Kjøkkensjef, Christopher Østberg.

Ideen til selve prosjektet kom i gang ved at Østberg var nysgjerrig på et prosjekt med bier som en venn drev. Etter flere gode samtaler ønsket han å sjekke om det kunne være mulig å drive noe tilsvarende på sin egen arbeidsplass, hovedkontoret til Storebrand på Lysaker.

– Jeg opplever Storebrand som en aktiv og spennende kunde å jobbe med, som ønsker å være med på spesielle prosjekter. Både de som sikrer bærekraft, men også prosjekter som er til hygge for de ansatte.

Østberg og soussjef Radek Worpus tok birøkterkurs gjennom ByBi, som er Oslos urbane birøkterlag og et nettverk av røktere, urbane bønder, bi-entusiaster, pollineringsinteresserte og byutviklere, som ønsker å bedre pollinatorenes levevilkår. Nå røkter de bier sammen med en av de ansatte på Finans i Storebrand.

– Det er en utrolig artig måte å få jobbe sammen med Storebrand på, og ikke minst at vi også har med oss en av deres ansatte. Vi føler oss utrolig privilegerte, og vi merker også at interessen for biene er stor blant de ansatte, sier Østberg

Skaper begeistring

Selv om bier ikke akkurat er et kosedyr, så er det et vesen som skaper kos og begeistring på stedet. Østberg forteller at han får mange henvendelser fra ansatte i bygget med spørsmål om prosjektet, og ikke minst om det kommer til å bli mulig å kjøpe den kortreiste honningen.

– Drømmen er at vi skal få vår egen «slynge» slik at vi kan høste honningen selv. Da er vi sikret å kunne selge vår egenproduserte honning, og etterspørselen er stor. Vi har også planer om å etablere flere kuber slik at vi kan produsere enda er mer enn i dag, sier Østberg.

Han anslår at de i løpet av et år kan produsere mellom 85 og 100 kilo honning, og man vil kunne merke på smaken hvilken årstid den er produsert og hva slags pollen biene har foret seg på. Samtidig er ikke biene et forstyrrende element i området ettersom bier er fredfulle og lite nysgjerrige dyr.

– I motsetning til veps livnærer bier seg utelukkende på pollen. De er ikke kjøttetere og har ingen interesse av menneskemat. Derfor holder de seg unna mennesker, dersom de får være mest mulig i fred. Bier er ikke innpåslitne i det hele tatt, og jeg kan fint være nær og rundt kubene uten drakt, men når jeg behandler kubene er det greiest å ha på drakten, smiler Østberg.

Ansvarlig bærekraft

Å drive birøkting i byområder er et ansvar man kan velge å ta. Birøkting av honningbier må allikevel ikke gå på bekostning av bestanden av andre pollinatorer. I ekstreme situasjoner, det vil si tilgang til lite beite som tidlig på våren og sent på høsten, kan honningbier fortrenge de solitære biene. Bygårder I Oslo har derfor et begrenset antall honningbiekolonier. I Norge er det 208 biearter, hvorav 207 er villbier og en art, honningbiene, er tamme.

– Vi ønsker å øke forståelsen for insekters betydning for en sunn og ren by, og viktigheten av et blomstrende biomangfold. ByBi er direkte bidragsyter til at flere av FNs bærekraftsmål nås. Vi stiller høye krav til at våre røktermedlemmer utfører en ansvarlig birøkt, at naboers trygghet settes i høysete og at våre honningbier lever i harmoni med sine ville frender, sier Ragna Ribe Jørgensen i ByBi.

Derfor har man definert sårbarhetssoner, hvor det lever sårbare solitærbier. Her ønsker Oslo Kommune å beskytte det biolologiske mangfold ved å begrense nedbygging av grøntområder.

I Norge er det 208 biearter, hvorav 207 er villbier og en art, honningbiene, er tamme.

Birøkting i urbane miljøer er ikke noe nytt fenomen. Funn fra middelalderen i Oslo viser at honningbier har vært del av Oslonaturen i minst 900 år. De første skriftlige nedtegnelser derimot finner vi ikke før 1865, da Heinrich Rinnè søkte om og fikk statsstøtte, for å jobbe med bier og å utvikle birøkt som landbruksnæring i sin egen hage på Bygdøy. Senere skulle han utvide og ende opp med å røkte bier også på selve Bygdøy Kongsgård.

Del Via:
Les også
Det spirer og gror i Kristins grønnsakshage
Høsten er høysesong for noen av de beste norske råvarene og i Kristins grønnsakshage bugner det.
En sjokoladedrøm
Etter at vår kjøkkensjef på Entra Posthuset var på konfektkurs i regi av Tine i vinter har han perfeksjonert kunsten å lage konfekt.
Jordbær – et saftig stykke Norge
Jordbæret er forbundet med nytelse og velstand. Aller best nyter vi det når de norske bærene kommer i butikken.